Fagbrev barne og ungdomsarbeider en trygg vei til et meningsfullt yrke
Å ta fagbrev barne og ungdomsarbeider gir en formell og etterspurt kompetanse innen arbeid med barn og unge. Mange som allerede jobber i barnehage, skole eller SFO, mangler fagbrev, men ønsker tryggere jobb, bedre lønn og mer ansvar. Andre står uten relevant erfaring, men vet at de vil jobbe med mennesker. For begge grupper finnes det ordninger, kurs og løsninger som gjør veien til fagbrev både gjennomførbar og fleksibel også ved siden av jobb og familieliv.
Under beskrives hva fagbrevet faktisk innebærer, hvordan løpet er bygget opp, og hvilke muligheter som finnes for voksne som vil ta utdanningen digitalt over to semestre.
Hva innebærer fagbrev som barne- og ungdomsarbeider?
En barne- og ungdomsarbeider jobber tett på barn og unge i barnehager, skoler, SFO/AKS, fritidsklubber, avlastningstilbud og andre oppvekstmiljøer. Hverdagen handler om å legge til rette for trygghet, lek, læring og utvikling. Arbeid med relasjoner, grensesetting, omsorg og pedagogikk går hånd i hånd.
Med fagbrev dokumenterer man at en behersker:
– grunnleggende pedagogisk arbeid
– kommunikasjon og samhandling med barn, unge, foresatte og kollegaer
– observasjon og støtte i barns utvikling
– yrkesetikk og regelverk innen helse- og oppvekstfeltet
Fagbrevet bygger på læreplanmålene for helse- og oppvekstfag vg1 og barne- og ungdomsarbeiderfag vg2. Den som tar en strukturert teoripakke over to semestre, får en helhetlig innføring i hele faget fra grunnleggende helsefremmende arbeid til mer målrettet pedagogisk arbeid i barne- og ungdomsarbeiderrollen.
For mange voksne er fagbrevet også nøkkelen til:
– fast stilling fremfor midlertidige vikariater
– bedre lønnsvilkår
– større faglig trygghet i møte med krevende situasjoner
– bedre mulighet til videre utdanning senere
Kort sagt gir fagbrevet både personlig og yrkesmessig gevinst, og det åpner for en lang karriere i arbeid med barn og unge.
Utdanningsløp, eksamen og fagprøve slik henger det sammen
Veien til fagbrev består av to hoveddeler: en teoretisk del og en praktisk del. Den teoretiske delen gjennomføres som skriftlig eksamen, mens den praktiske delen er selve fagprøven i en godkjent virksomhet, ofte barnehage eller skole.
Et strukturert løp over to semestre dekker:
– helse- og oppvekstfag vg1
– helsefremmende arbeid
– kommunikasjon og samhandling
– yrkesliv i helse- og oppvekstfag
– barne- og ungdomsarbeiderfag vg2
– pedagogisk arbeid
– kommunikasjon og samhandling
– yrkesliv i barne- og ungdomsarbeiderfaget
Et to-semesters digitalt kurs legger vanligvis opp til fast undervisning én kveld i uken kombinert med nettressurser, forelesninger og oppgaver som kan tas når det passer. Denne kombinasjonen gjør det mulig for voksne å studere ved siden av jobb.
Når teorien er på plass, melder kandidaten seg opp til privatisteksamen i fylket der han eller hun bor. Oppmeldingen skjer elektronisk via privatistportalen. Bestått eksamen utgjør den teoretiske delen av fagprøven.
Selve fagprøven varierer litt i form, men består gjerne av:
– planlegging av et pedagogisk opplegg
– gjennomføring i praksis med barn eller unge
– egenvurdering og dokumentasjon
– muntlig samtale med sensorene
Sensorene vurderer både faglig innhold, sikkerhet, kommunikasjon, samarbeid og refleksjon. Voksne kandidater som har hatt god teoretisk forberedelse, opplever ofte at de står tryggere i møte med denne praktiske delen.
Praksiskandidat eller skolemodell hva passer best for voksne?
Voksne som ønsker fagbrev, har stort sett to veier å velge mellom: praksiskandidatordningen eller skolemodellen.
Praksiskandidater er gjerne personer som har jobbet lenge i barnehage, SFO eller andre tilbud for barn og unge, men som mangler formell utdanning. For denne gruppen gjelder:
– minst fem års relevant, godkjent praksis kreves for å gå opp til praktisk fagprøve
– praksis vurderes og godkjennes av fylkeskommunen
– teoretisk eksamen kan tas uten dokumentert praksis først
Mange praksiskandidater velger et eksamensforberedende kurs som dekker hele teoridelen før de melder seg opp til eksamen. De har ofte mye praktisk erfaring, men ønsker strukturert teori, verktøy for å bestå eksamen og en bedre forståelse av fagbegrepene de allerede jobber med i hverdagen.
Skolemodellen passer både for yngre og voksne som ikke har lang yrkeserfaring. Her er løpet mer likt ordinær videregående opplæring:
– gjennomføring av vg1 og vg2 (ofte som privatist)
– deretter to år som lærling med opplæring i bedrift
– til slutt teoretisk og praktisk fagprøve
For voksne som har fullført de allmenne fagene tidligere, handler det ofte om å ta igjen programfagene via privatisteksamen. Et kurs som dekker både vg1 og vg2 kan da gi en effektiv og samlet teoripakke før de søker lærlingplass.
Felles for begge veier er at en god teoretisk forankring gjør fagprøven mer håndterlig. Kandidater som har jobbet systematisk med oppgaver, case og fagstoff, opplever at de lettere klarer å sette ord på det de gjør i praksis.
Fleksibel opplæring for voksne i jobb
Mange som vurderer fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, står midt i en travel hverdag med jobb, familie og andre forpliktelser. Da er fleksibilitet avgjørende.
Digitale kurs i klasserom gir en løsning der undervisningen foregår på faste tider på kveldstid, samtidig som:
– alle samlinger skjer på nett
– opptak, presentasjoner og ekstraressurser er tilgjengelige når det passer
– faglærer kan svare på spørsmål underveis
– deltakerne får struktur, progresjon og støtte frem mot eksamen
En slik modell gjør det mulig å bygge faglig kompetanse steg for steg, uten å måtte slutte i jobben eller reise langt. Den gir også et fellesskap med andre i samme situasjon, noe som ofte oppleves motiverende, særlig for dem som ikke har studert på mange år.
For voksne som ønsker en gjennomarbeidet, eksamensrettet opplæring, kan et to-semesters kurs som dekker både vg1 og vg2 være en god investering. En aktør som har spesialisert seg på denne typen fleksibel utdanning for voksne er Kompetansesenter og bedriftshjelp AS. De tilbyr digitale kurs med fokus på barne- og ungdomsarbeiderfaget og hjelper voksne kandidater trygt frem mot fagbrev. For mer informasjon kan leseren besøke kompetansesenter-bedriftshjelp.com.